Kronikk i Nordlys 25. februar 2008 sammen med Jan Einar Reiersen, plan- og næringssjef i Tromsø kommune.
Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark ønsker å rette oppmerksomheten mot læringen i grunnskole og videregående skole i lys av de framtidige mulighetene i Nord-Norge. På konferansen ”Kompetanse i, for og om nordområdene” ble konferansedeltakerne forelagt en rapport fra et større prosjekt om landsdelen som læringsarena.
Siktemålet med denne rapporten er å inspirere skolene i nord til å ta sin egen region i bruk som læringsarena. Innledningskapitlet uttrykker i så henseende en intensjon om å skulle danne plattform for lokale læringsopplegg.
Dette kapitlet holder imidlertid på ingen måte mål som fundament for skolens formidling av oppdatert landsdelskunnskap. Kapitlet fremstår heller som en noe alderdommelig 70-tallslevning, all den tid det omhandler lokalt forankrede læringsalternativer uten at det 21. århundrets nordområdeperspektiv presenteres.
Et nordområderettet læringsperspektiv innebærer derimot at lærerne formidler kunnskap om landsdelen i dens nye økonomiske og vitenbaserte relasjoner til petroleumsvirksomhet, miljøspørsmål, marin bioteknologi og andre sentrale kunnskapsnæringer. Etter vårt syn må elevene lære om landsdelen i nettopp dette framtidsorienterte perspektivet.
Nordområdeperspektivet
Nordområdene er ikke et eksakt definert geografisk område. Noen assosierer det med Barentsregionen, inkludert Svalbard, men andre kan ha både en videre eller snevrere avgrensning. Den mest logiske geografiske avgrensningen er hele det sirkumpolare området som også inkluderer Grønland, Alaska, det nordlige Canada og Russland, samt våre egne nærområder, medregnet Barentsregionen og Svalbard.
Nordområdeperspektivet aktualiserer utviklingen i nord, og det er særlig fem forhold som inngår i dette perspektivet. For det første det geopolitiske spørsmålet, hvor grenseproblematikken er sentral. Hvem kan utnytte og forvalte ressursene i Barentshavet og i Nordishavet? Med til dette bildet hører følgelig også militære sikkerhetsspørsmål og tillitskapende arbeid for fredelig sameksistens.
For det andre utnytting og forvaltning av naturressursene. Interessen for å kartlegge og utnytte olje- og gassressursene og andre kjente råstoffer i havet og på land er økende. Nordområdene fortoner seg på mange måter som et spiskammer og energireservoar for store deler av verden. Dette innebærer et globalt ansvar for oss som bor og virker i regionen.
Hvordan disse ressursene skal forvaltes, henger sammen med et tredje forhold, spørsmålet om bærekraftig utvikling og miljø. Nordområdene er ut fra klimatiske forhold et sårbart miljø. Klimaoppvarming, utvinning av naturressurser, langtransportert forurensing, økt skipstransport med mer påvirker naturmiljøet. Ettersom dette er virkninger for hele verdenssamfunnet, må også miljøperspektivet være globalt.
Det fjerde forholdet setter søkelyset på transport, og da spesielt skipstrafikk. Økt olje- og gassproduksjon vil føre til økt sjøveis transport. Spørsmål knyttet til at nordområdene kan bli den framtidige skipstrafikkruten mellom Asia og Europa og vestkysten av Amerika, er en utfordring på flere måter.
Det femte området dreier seg om det mellomfolkelige samarbeidet i vid forstand. Hvordan kan vi få til økt samkvem i et tynt befolket område med lange avstander, dårlige kommunikasjoner og mange folkegrupper og språk? Det vil utvilsomt kreves nye grep for at innbyggerne i nordområdene skal stå sammen og føles en felles identitet som også kan brukes utad. For å få dette til må vi både kjenne oss selv og åpne oss for det fremmede og de andre slik vi gjorde under 46664 Arctic-konserten i 2005 og årlig gjør under TIFF; kultur åpner hjerter, sinn og grenser.
Nordområdene som læringsperspektiv
Enhver er sentrum i sitt eget univers. Dette vises også i Nils Gaups filmkunst, som er sterkest når han vender blikket mot sin egen historie og kultur i Veiviseren og Kautokeinoopprøret. Gaups kunst er imidlertid ikke tuftet på heimfødingens innadvendthet, men på den nomadiske kosmopolittens nysgjerrighet og evne til innlevelse i og formidling av det fremmede. Dette har entreprenøren Gaup gjort til sitt levebrød.
Det samme må gjelde for læringsprosessene til landsdelens barn og unge. De kan godt være forankret i regionens lokale tradisjoner og historier, men må overskride grensene for disse. Skolens oppgave er også å bidra til at de unge utvikler et kosmopolitisk syn på seg selv og sin framtid. Gjennom skolen skal dagens elever kunne åpne nye territorier som landsdelens framtidige entreprenører.
Oppgaven som følger av dette, er å fornye lærernes kunnskap og utvikle relevante læremidler til elevene. Dette forutsetter at utdanningsdirektørene, rektorene og kompetansemiljøene i landsdelen evner å sette læreplanverkets kompetansemål inn i en ny og åpen kontekst. Den utfordringen må de ta om de skal være med på å legge premissene for utviklingen av kompetanse i, for og om nordområdene gjennom skolens læringsperspektiv.
