Samisk språk og kultur i fremtidens skole

 Kronikk i Nordlys 21. november 2016

Ambisjonene for samiskopplæringen er høye i Norge. Disse uttrykkes gjennom tilslutninger til internasjonale konvensjoner og gjennom det nasjonale lovverket med forskrifter/læreplaner og veiledninger til disse. De høye ambisjonene i konvensjoner og lovgrunnlag til tross: I praksis er det ikke tilstrekkelig «plass» til samiskopplæring innenfor læreplaner og årstimerammer – å lære samisk er både å forsake noe annet og å bruke mer tid på opplæring.

Plassmangelen for samiskopplæringen i Kunnskapsløftet gjør at mange elever avbryter samiskopplæringen av så vel faglige som sosiale grunner. I Troms kan hele 75 % av brukerne av samisk som andrespråk avbryte opplæringen før de begynner i videregående opplæring. Bare ni av de 40 fra 1998-kullet som begynte i 1. klasse med samisk andrespråk i Troms, fullførte 10. trinn med samiskopplæring ifølge GSI-tall.

Norsk- og samisklæreplanenes premiss om at opplæringen skal gi andrespråkelever grunnlag for en funksjonell tospråklighet, avviker fra konklusjoner i internasjonal forskning. Colin Bakers forskning på tospråklighet i Canada viser at barn og unge må «bades» jevnlig i det de språket de skal lære fra barnehagen av – det holder ikke å delta i undervisning 2-3 timer i uken. Dette er særlig utfordrende utenfor samisk distrikt, all den tid de som lærer samisk som andrespråk, har svært få (om noen) arenaer for samisk hverdagsspråk.

Er de samiske læreplanene samiske?

Grunnlaget for å stille spørsmålet finnes i læreplanene som nasjonale forskrifter for opplæringen. De preges gjennomgående av det kunnskapssynet som det jødisk-kristne Vest-Europa overtok fra gresk antikk, og videreutviklingen av denne gjennom romersk og frankisk kultur. Forestillingen om «det norske» medførte en nasjonal transformasjon av den vesteuropeiske kulturkretsens kunnskapssyn, opplysningsideer og skoletilbud. Det lar seg tydelig lese av norsklæreplanen. Den nasjonale innretningen av opplæringen ligger samtidig til grunn for den fornorskningen av samene som det stadig mer velutviklede skolesystemet effektuerte på 1900-tallet.

Videre er den europeiske kulturkretsen dominert av skriftlige kilder, og skjønnlitteraturen ble en spydspiss for formidling av ideer og endringer i samfunnsutviklingen. Dette gjorde litteraturhistorie til en viktig gren for Norges kulturelle selvforståelse. Men kan denne sies å være relevant for samisk kultur, hvor den litterære skrifttradisjonen knapt er hundre år gammel og bare rommer en håndfull betydningsfulle tekster fra de første femti årene? Har samisklæreplanenes kompetansemål om samisk litteraturhistorie fornorskning som premiss?

Med tanke på den historiske og kulturelle avstanden det er mellom norsk og samisk, er det forbausende få kompetansemål som er forskjellige fra norsklæreplanen og unike for læreplanene i samisk på videregående nivå. Kompetansemålene om retorikk lener seg åpenbart på den europeiske utviklingen av antikkens overtalelseskunst. Står samisk retorikk på egne ben i den samme tradisjonen, eller forutsetter også opplæringen i retorikk i samiskfagene en fornorskning?

Samisk språk og kultur i fremtidens skole

Den 11. oktober behandlet Stortinget Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – fordypning – forståelse. Gjennom denne skal Kunnskapsløftet revitaliseres. Meldingen hviler tungt på Ludvigsen-utvalgets motsetning mellom dybde og overflate i Fremtidens skole — Fornyelse av fag og kompetanser (NOU 2015: 8): Læreplanene må bli smalere for å gi undervisning og læring større dybde.

Det er ikke avklart hvilke generelle, faglige prinsipper som forutsettes av denne motsetningen, men det er grunn til å anta at det som ikke defineres som fagenes essens, skal ut. Det kan følgelig være grunn til å være våken for at den bebudede gjennomgangen av læreplanene kan medføre en bortvisning av kompetansemål som er orientert mot samisk språk, historie, kultur og tradisjon fra læreplaner som ikke har samiske emner i sin essens.

Om vilkårene for opplæring i og om samisk språk og kultur skal forbedres, må Regjeringen formulere et tydelig samiskpremiss for gjennomgangen av læreplanene. Det er nødvendig med en gjennomgående bevissthet om de trange kårene for samisk språk og kultur i norsk skole. Inntil dette er på plass, må imidlertid den videregående opplæringen utenfor samisk distrikt se langt etter sårt tiltrengte elever som kunne ha gitt samiskopplæringen i fylket et løft; de fleste faller fra før de fyller 16.

Forsøkene med færre karakterer i norskfaget i Troms: Skoleeiers kvalitetsperspektiv

Papirpublisert i Norsklæreren 1 2016

Den 6. og 7. oktober 2015 arrangerte Fylkesutdanningssjefen i Troms et seminar i Tromsø om forsøkene med færre karakterer i norskfaget i fylket. I tillegg til de åtte videregående skolene som deltok i forsøket, var Utdanningsdirektoratet, Landslaget for norskundervisning, Skrivesenteret, Nynorsksenteret, Høgskolen i Østfold, Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø representert.

            Formålet med seminaret var å gi deltakerne innblikk i bakgrunnen for og gjennomføringen av forsøkene med færre karakterer i Troms. Fylkesutdanningssjefen i Troms er ikke spesielt opptatt av antall karakterer i norskfaget isolert sett, men ser forsøkene i et overordnet kvalitetsperspektiv.

Skoleeier styrer etter strategiplanen

Fylkesutdanningssjefen styrer kvalitetsarbeidet i Troms etter strategiplanen for videregående opplæring, Tid for mestring! Styringsområdet «Profesjonalitet» har et overordnet mål og to strategier som det er særlig interessant å belyse karakterforsøkene i Troms med.

For det første skal lærings- og utviklingsprosessene i skolene kjennetegnes av profesjonalitet og ansvarsutøvelse fra alle skolens aktører. Det skal skje gjennom kollektiv organisering hvor aktørene utvikler kommunikasjonsfellesskap der de deler kunnskap, kompetanse og erfaringer i samspill med hverandre. Dette er en sentral forutsetning for lærernes arbeid med å oppnå og vedlikeholde felles læreplanforståelse og vurderingspraksis.

For det andre forventes det at alle skolens aktører involveres i utviklings- og læringsprosesser hvor de møtes med tydelige forventninger, får tilbakemeldinger på arbeid som utføres, får råd om mulige forbedringer og kan vurdere egen innsats. Dette innebærer at «Vurdering for læring»-prinsippene også skal brukes i organisasjonsutviklingsarbeidet i skolene.

Strukturelle forhold påvirker opplæringskvaliteten direkte

Fylkesutdanningssjefen mener at de åtte deltakerskolene utgjør et representativt utvalg av de videregående skolene i fylket. Når Fylkesutdanningssjefen i Troms vurderer og følger opp de pågående forsøkene i norskfaget, skjer det i henhold til forventninger til profesjonalitet og profesjonsutvikling i strategiplanen.

Tromsø-seminaret belyste i så henseende hvordan en strukturendring, som reduksjon av antall karakterer i norskfaget er, kan påvirke kvaliteten på opplæringen. Deltakerskolene mente at reduksjon i antall karakterer hadde hatt en positiv innvirkning på norskopplæringen.. I tillegg ble det hevdet at reduksjonen av karakterantallet også kunne påvirke andre strukturer i arbeids- og læringsmiljøet på en positiv måte. Dette samsvarer for øvrig med funnene i rapporten om karakterforsøket ved Kongsbakken videregående skole og Fana Gymnas som Nordlandsforskning ved Wenche Rønning utarbeidet for Utdanningsdirektoratet i 2012.

Fylkesutdanningssjefen i Troms merker seg for øvrig at det ble avdekket forskjeller mellom skolene under seminaret med tanke på arbeidet med læreplan og vurdering i norskfaget. Forskjellene ser ut til å ha rot i tre vilkår: størrelse, skoleledelsens tilrettelegging og skolens kultur for læring.

Kultur for læring gir kvalitetsfortrinn

I Tid for mestring! forventes det at lærerne utvikler og deler kunnskap, kompetanse og erfaringer i samspill med hverandre. De strukturelle vilkårene for å etablere faglige og pedagogiske kommunikasjonsfellesskap, ofte kalt faglag, synes å være det som i størst grad bidrar til forskjellene mellom skolene.

Skolens størrelse og tilgang på ressurser påvirker muligheten for å etablere og bevare slike kommunikasjonsfellesskap over tid, men også forhold knyttet til timeplanlegging og utarbeidelse av arbeidsplaner virker inn. God tilrettelegging for utstrakt faglig og pedagogisk samspill i og omkring undervisning, vurdering og læring synes å være svært viktig for å fremme kvaliteten i opplæringen.

Et tredje vilkår som ser ut til å bidra til forskjellene mellom skolene, er den enkelte skolens kultur for læring. Her er Fylkesutdanningssjefen bevisst at det også kan være forskjeller internt på skolene. Det handler organisasjonens evne til utvikling av fag og felles kompetanse gjennom kollektivt, kunnskapsbasert og erfaringsorientert samspill over tid.

Hvilken nytte kan skolene dra av forsøkene sine?

De skolene i Troms som har deltatt i forsøket, bør bruke erfaringene fra norskfaget i en vurdering av det totale arbeidet med læreplaner og vurdering ved skolene. I så måte viste seminaret at alle skolene har potensial til å forbedre de organisatoriske vilkårene for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Små skoler må løse utfordringer knyttet til at skolen har få faglærere i faget, mens alle skolene må sikre gode vilkår for utvikling og oppfølging av arbeidet med læreplaner og vurdering. I dette kan det inngå at lærerne i større grad utforsker egen læringsledelse og effekten av denne, samt at også elevene innlemmes i kommunikasjonsfellesskap der læring og vurdering drøftes.

Hvordan vil skoleeier følge opp forsøkene?

Fylkesutdanningssjefen i Troms vil medvirke til at skolene kontinuerlig vurderer kvaliteten i og omkring opplæringen. Utdanningsdirektoratets Kvalitetshjul skal i så henseende være et verktøy for å forbedre og utvikle undervisning, vurdering og læring.

Fylkesutdanningssjefen vil videre etablere fagnettverk og andre arenaer for faglig og tverrfaglig samspill, kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom lærere i fylket. Fylkesutdanningssjefen vil også samle rektorer, avdelingsledere og fagansvarlige til målrettet samspill om forbedringer av vilkårene for undervisning, vurdering og læring.

Dette vil styrke skolenes arbeid med å oppfylle kvalitetsforventningene i strategiplanen for den videregående opplæringen i Troms. Det vil også være i henhold til de erfaringene og innspillene skoler og faginstitusjoner kom med under karakterseminaret i Tromsø.

---