Tale til avgangselevene, våren 2009.
God kveld, godtfolk!
- Ærer de unge, sa Knut Hamsun, og det har også jeg fått det ærefulle oppdrag å gjøre i kveld. Ikke så mye fordi det var Hamsun som sa dette, men mer fordi det var rektor som ba meg holde tale til våre avgangselever på vegne av kontaktlærerne.
Kongsbakken er en gammel skole, talen er en gammel sjanger, men dere som er våre hedersgjester i kveld, er de unge. Måtte dere huske årene her på skolen med glede! Det er i så måte kanskje et lite skår i gleden at alle veier inn til Kongsbakken, og alle veier ut herfra, fører bort fra nettopp ungdommen, i alle fall om vi har gjort det rett, det vi skulle gjøre her.
Albert Einstein har betydelig troverdighet innenfor fysikken, men jeg vet ikke hvor langt hans etos rekker når det kommer til utviklingspsykologi, når Einstein sier: ”I ungdommen dreier alle tanker seg om kjærlighet. Med årene går all kjærlighet over til tanker.”
Kongsbakken viser vei til tradisjon og moden voksenhet. Det skulle derfor ikke forundre meg om dere i det daglige kanskje har opplevd at det har vært lite her på huset som har oppfordret dere til å leve i øyeblikket og nyte nuet. Da regner jeg ikke med den dionysiske avsporingen mellom 1. og 17. mai.
Nettopp russetiden bringer til overflaten Friedrich Nietzsches postulat om at det finnes en urkraft, en urvilje som av og til trenger igjennom og fortrenger en rasjonell og vitenskapelig orden. Da er det Thespis og hans bukkemaskerte bande som ankommer dionysiene med fengende musikk, vill dans og et alkoholinntak av en annen verden. Så er det over, og rasjonaliteten gjenvinner plassen i førersetet.
Eller? Akkurat på dette punktet uttrykker landsfader Bjørnstjerne Bjørnson en passende motsetningsfull tvetydighet i sin omtale av ungdommen. Han fremholder følgende:
a) ”Ungdommen skal more seg. Siden kommer så meget.”
b) ”Man taler om ungdommen som den lykkeligste tid. Jeg vil pinedød ikke ha den opp igjen - all denne sanselige galskap, dumhet, forfengelighet, alt det sludder -.”
Sa gamle Bjørnson, som selv aldri holdt opp med å nyte selskapeligheter og andre kvinner enn den Karoline han skulle holde seg til.
Det var da, det. I dag har de unge fått konkurranse fra så vel foreldre som besteforeldre om å leve i og dyrke ungdommen. I dette har de eldre generasjonene fordelene av at de både har penger, tid og ikke minst påkrevd erfaring til å nyte ungdommen. De unge selv må studere og ha ekstrajobber ved siden av, må vite…
Da er Henrik Ibsen seg selv lik, altså en dramatisk tørrpinn, om vi skal holde oss med en jubilerende Hamarøy-forfatter som sannhetsvitne, når Ibsen sier om de unge at de eier tiden, men at tiden eier også dem. Selv er jeg litt svak for den noe mindre pretensiøse bemerkningen om ungdomstiden som sier at en mann er i ferd med å bli gammel når han ser på menyen før han ser på serveringsdamen. Ditto gjelder når damene går løs på barkartet uten å betrakte barkeeperen først. Det heter vel forresten bartender på norsk, ja.
Men det er altså lenge til for deres del. På veien fremover ber jeg dere ta med dere våre varme hilsener, vi som ærer dere unge. Med Fridtjof Nansens brystnorske ord vil jeg heise flagget til topps og avslutte med en salutt: ”Det er de unge som skal skape fremtiden og gjøre verden til et bedre sted å leve i.”
Det skulle jammen ikke forundre meg om disse ordene også ligger under det pensjonsforliket som ble inngått mellom Staten og arbeidstakerorganisasjonene mens dere var på russefest.
Vi ønsker dere lykke til, og takker for de fine årene vi har hatt sammen med dere!
