onsdag 24. april 2019

Folkelig stil og ytringsfrihet – et demokratisk problem

Papirpublisert i Klassekampen 24. april 2019.



Hvem eller hva bestemmer om man er myndig til å ytre seg i en offentlighet?
Carl M. Frøland har et kritisk blikk på straffelovens § 185 om hatefulle ytringer med mer i sin kronikk i Klassekampen 23. april. Lovtolkningen kan vi nok overlate til juristene, men de sosiale og demokratiske konsekvensene av en slik lov bør belyses slik Frøland ønsker: Hvem eller hva bestemmer om man er myndig til å ytre seg i en offentlighet?
For Jürgen Habermas fremstod den borgerlige offentligheten som et utopisk prosjekt på begynnelsen av 1960-tallet, i og med at det borgerlige språket ekskluderte de uegnede deltakerne. Disse kan med Immanuel Kants ord beskrives som de som ikke har funnet veien ut av sin umyndighet gjennom deltakelse i den borgerlige skriftoffentligheten.
I denne kommer de ikke lett inn, påpeker Habermas. Dette fordi dannelse og opplysning gjøres til forutsetninger for deltakelse i det offentlige ordskiftet, samtidig som deltakelse i det offentlige ordskiftet er en demonstrasjon av den påkrevde dannelse og opplysning i borgerlige samfunn.
Dette etablerer en språklig, sosialt og kulturelt reproduserende sirkelorden som de færreste i det umyndige utenforskapet klarer å trenge inn i. Allmennheten får heller uttrykke seg på sitt vulgære vis i medier som fritt utfolder seg utenfor den patrisiske skriftoffentlighetens moralsk-politiske murer.
Frølands eksempler viser at kvalifikasjonskravene for offentlig ytring har sosial klasse som premiss. I den borgerlige offentlighetstradisjonen bunner slike kvalifikasjonskrav i frykt og forakt for udannet populisme og «folkelige» uttrykk.
Slike uttrykk har ofte ikke mål om å være mer enn det de er: uttrykk, der formen er saksinnholdet: «DE LYKKE JEGERNE MÅ BARE SE OG TREKE SUGE RØRET UT AV NAV Å LEVERE INN CANNADA GOOS JAKKENE Å FLUKSENS PELLE SEG TILBAKE» er uttrykk for borgerlig umyndighet.
En myndig borger kunne ha skrevet «Jeg liker ikke at falske asylsøkere misbruker våre velferdsordninger» (men ville selvsagt ha avstått av anstendighetsgrunner). Den riktig anstendige motsetningen finner vi i formuleringen «Av hensyn til asylinstituttets legitimitet vil asylsøkere som har fått avslag på sine søknader, raskt returneres».
Det er med andre ord ikke bare populismen som er mer form enn innhold. Det samme gjelder den dannede, borgerlige ytringskulturen, som mer fremstår som manerer enn faktorer som fremmer substansielle, kritiske ytringer.
Det er altså måten man uttrykker seg på, som teller, og enkelte har hevdet at det er ytringenes form som bør reguleres rettslig. Det kan vel være en besnærende tanke, om enn ikke så dypt demokratisk fundert.
Det er et åpenbart klassespørsmål om makteliten i politikk og medier praktiserer moralsk-politiske formkrav til deltakelse i debatt. Om vulgaritet, det vil si folkelighet, gjøres straffbart, er det også et dypt demokratisk problem.

Se også "Ad core? Et essay om satire, ytringsfrihet og toleranse" I Norsklæreren nr. 1/2019.

torsdag 6. september 2018

Landskap og landbruk i klimaendringens tid

Kronikk i Nordlys 24. juli 2018.




Fra Djupvik kan vi se over Lyngen, opp i Lyngsalpene, se de urgamle breene som tiner og trekker seg stadig lengre opp, blir blå og svarte. Og borte. Det som vi kan observere på orkesterplass fra en av verdens mest perifere utkanter, ytterst i Kåfjord kommune, er en global oppvarming hinsides menneskelig kontroll.
Klimaendringene skjer langt raskere enn det forskerne hadde sett for seg, og én konsekvens er at været er i ubalanse. I så måte er situasjonen for bøndene i Sør-Norge denne tørkesommeren som den døde kanarifuglen i gruvegangen - det alarmerende varselet om at det er fare på ferde.

Den nasjonale matvareberedskapen må økes lokalt
Det vedvarende uværet sørpå rammer en nasjonal selvberging som i utgangspunktet er lav. Når det sentrale jordbrukslandet rammes av tørke (som i år), blir matvareberedskapen kritisk. Neste år kan avlingene regne bort (som i fjor). Dette er i tråd med risikoen for ekstremvær som den globale oppvarmingen har medført.
En økt matvareberedskap innebærer å ta mer av det beskjedne jordbruksarealet i Norge i bruk, og å øke avlingene. Planteproduksjonen må økes betraktelig, og bøndene må få vilkår som gjør det mulig å drive lønnsomt også gjennom skjøtsel og høsting av mange små og til dels skrinne teiger, som her i Kåfjord.
En økt matvareberedskap krever vedvarende skjøtsel av fulldyrket jord, istandsettelse av gamle innmarksbeiter og en mer produktiv bruk av utmark. Produksjon av gras og opparbeidelse av beiter ved gjerding må også lønne seg bedre enn i dag. Støtte til nydyrking, grøfting og gjerding må derfor økes, og da gjennom nærings- og miljørettede tiltak som monner.

Dagens tilskudd til særskilte miljøtiltak i landbruket er for puslete
Det er en stor bør som er lagt på de lokale bøndenes skuldre: Han og hun skal ha en produksjon å leve av. De skal sørge for den nasjonale matvareberedskapen. De skal pleie kulturlandskap gjennom jord- og skogbruksdrift. De skal bokstavelig talt berede grunnen for bolyst i utkantstrøk, for unike naturopplevelser og for næringsvirksomhet som baserer seg på lokal natur og kulturlandskap.
Fylkesmannen og den lokale landbruksmyndigheten forvalter i dag en tilskuddsordning ("Særskilte miljøtiltak i landbruket") som skal bidra til å ivareta natur- og kulturminneverdier utover det som blir forventet gjennom vanlig jordbruksdrift. Eksempler på dette er restaurering av slåtteeng og innmarksbeite, istandsetting av verneverdige bygninger, kulturminner og seteranlegg, samt rydding av stier og gamle veifar i jordbrukets kulturlandskap.
Dette er gode tiltak for kulturlandskapet i bygdene, bomiljøet og den lokale reiselivsbaserte næringsvirksomheten. Samtidig er det klart at dette er å regne som "overskuddstiltak". I det øyeblikket bonden som bruker markene legger ned driften, vil ukontrollert gjengroing raskt gjøre kulturlandskapet ikke bare ugjenkjennelig, men også ugjennomtrengelig, visuelt som fysisk, for turister og turgåere.

Flere enn bøndene må bidra
Staten kan bidra med bedre økonomiske rammevilkår ved sterkere å innarbeide følger av klimaendringene i landbruksoppgjørene. Kommunen kan bidra med kompetanse og en forvaltning som effektivt fremmer utvikling av det lokale landbruket: Tiltak som innebærer vedvarende skjøtsel av fulldyrket jord, istandsettelse av innmarksbeiter og tilrettelegging for en mer produktiv bruk av utmark, må verdsettes og prioriteres.
En effektiv beitedrift forutsetter at man både kan veksle mellom ulike beiter og beitedyr – kvitsau og melkegeiter har ulike favoritter å beite på, gamalnorsk spælsau og villsau har sine, mens hester og ammekyr (kyr som ikke brukes i melkeproduksjon) har sine beitefavoritter. Variasjon øker kvaliteten.
Når mer av utmarksarealet tas i bruk til beite, også av storfe, vil dette også motvirke den massive gjengroingen som drives av klimaendringene. Utmarksbeite i kombinasjon med aktivt skogbruk bidrar til en effektiv pleie av skog og skogbunn, med en rikere flora og turopplevelse derav. Et aktivt landbruk er til beste for alle som elsker å ferdes i naturen.

En lokal vinn-vinn-situasjon
Å møte globale klimaendringer med lokale tiltak forutsetter at også lokalmiljøet bidrar til det felles beste som følger av et aktivt landbruk. Lokale reiselivsaktører kan bidra med informasjon til sine gjester om skrevne og uskrevne regler, og med organiserte aktiviteter som er tilpasset landbruksaktiviteten.
Turfolk må benytte oppsatte trappesteg og grinder om de skal passere et gjerde – og selvsagt huske å lukke grindene etter seg. Hunder må alltid holdes i bånd i beiteområder, også etter den generelle båndtvangens utløp 20. august. Her kan kommunen bidra med så vel informasjon som lokal forskrift.
Dersom det lokale landbruket skal kunne oppfylle de krav og forventninger som stilles til lønnsomhet, lokal landskapspleie og nasjonal selvberging i klimaendringens tid, bør også lokale grunneiere bidra aktivt. Å leie ut jord til en symbolsk pris er i så måte en selvfølge, men grunneiere kan også bidra aktivt til nydyrking, grøfting og gjerding, og dermed rehabilitering av egen eiendom gjennom samarbeid med lokale bønder. At det er en opplagt vinn-vinn-situasjon, kan jeg skrive under på.

torsdag 7. desember 2017


Innspill til skisse: Kjerneelementer i faget Norsk for elever med samisk som førstespråk



Det følgende innspillet har sju deler:

1. Innspillets forståelse av begrepet «kjerneelementer» i lys av tre dannelsesperspektiver. 3
1.1 Material dannelse. 3
1.2 Formal dannelse. 3
1.3 Kategorial dannelse. 3
1.4 Dette innspillets dannelsesperspektiv. 4
2. Gjennomgang av venstrekolonnen i skissen: Kjernen som elevens læring og utvikling. 4
3. Gjennomgang av høyrekolonnen i skissen: Kjernen som fagets sentrale innhold. 4
4. Beskrivelse og vurdering av skissens ivaretakelse av tverrfaglige tema fra overordnet del av læreplanverket. 5
5. Beskrivelse og vurdering av skissens ivaretakelse av de fem fagovergripende grunnleggende ferdighetene. 5
6. Vurdering av hvordan verdigrunnlaget fra overordnet del nedfeller seg i skissen. 6
7. Oppsummerende vurdering av skissen til kjerneelementer i faget Norsk for elever med samisk som førstespråk i lys av tilsvarende skisser for fagene Norsk og Samisk som førstespråk. 6
7.1 Tre prinsipper for samordning. 7
1 > 2-prinsippet: 7
1 = 2-prinsippet: 7
1 + 2-prinsippet: 7
7.2 Hovedinntrykk av skissen av kjerneelementer. 7
Kjerneelementenes kategorier (venstre kolonne) 7
Kjerneelementenes innhold (høyre kolonne). 8
7.3 Forslag til innretning av skissen som kan styrke tospråklighetsperspektivet. 8
Vedlegg 1: Er læreplanene i Kunnskapsløftet – Samisk forankret i fornorskningstradisjonen eller i samisk kultur?  9
Vedlegg 2: Første skisse – kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. 10


1. Innspillets forståelse av begrepet «kjerneelementer» i lys av tre dannelsesperspektiver.[1]


Det følgende innspillet er utarbeidet i spennet mellom material og formal dannelsestradisjon, og følger Wolfgang Klafkis dialektiske opphevelse av motsetningen mellom disse. Ifølge Klafkis dannelsesteori vil undervisning «som ikke bygger på en underliggende dannelsesteori, være meningsløs. Uten dannelsesorientering vil enhver pedagogisk handling være å famle i blinde.»[2]

1.1 Material dannelse

Læreplanverket beskriver utførlig hva elevene skal lære og hvordan det skal skje gjennom konkret innholdsangivelse (pensum). Elevene skal møte en predefinert kulturforståelse som de skal tilegne seg og bli en del av – kulturen åpner seg for og assimilerer dem. Det materiale dannelsesperspektivet vil i læreplansammenheng være angivelse av kunnskaps- og ferdighetsmål med konkret innhold som skal være styrende for opplæringen; om elevene lærer innholdet, ledes de til målet.

1.2 Formal dannelse

Elevene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter om verden gjennom subjektive livserfaringer. I denne åpner elevene seg for kulturen med utgangspunkt i sine subjektive preferanser. I læreplansammenheng vil det formale dannelsesperspektivet angi overordnede verdimål som sier noe om hvor opplæringen skal lede elevene, men ikke hva som skal bringe dem dit – eleven er et subjekt som skal utvikle seg på egne forutsetninger, og skolen skal bidra med hjelpemidler (prinsipper, strategier, metoder) til hjelp for denne subjektive livsorienteringen.

1.3 Kategorial dannelse

Wolfgang Klafki lanserte kategorial dannelse som alternativ til de ovenstående. Klafki mente at de formale dannelsesforventningene om subjektets selvrealisering ikke kunne innfris uten en autoritativ angivelse av et læringsinnhold av vesentlig kulturell betydning. De materielle kunnskaps- og ferdighetsforventningene kunne på sin side ikke innfris om de ikke var tett forbundet med elevenes subjektive livserfaringer.

Dette siste vil ha en særlig stor tyngde i læreplaner som omfatter elever med status som urfolk (samisk) eller språklig minoritet (kvensk med flere).

I et kategorialt dannelsesperspektiv skal elevene bruke opplæringstiden til å fordype seg i det vesentlige. Gjennom opplæringen skal elevene også bli kritiske medskapere til den sosiokulturelle konteksten som dannelsen foregår i. De skal tilegne seg kunnskap om den omgivende kulturen og etablere egne kritiske perspektiver gjennom selvstendige utvalg fra kulturen.

Også dette aspektet vil ha en særlig stor tyngde i læreplaner som omfatter elever med status som urfolk (samisk) eller språklig minoritet (kvensk med flere).

Dannelse er å lære det vesentlige om verden, ordnet i nøkkeltemaer, men også å tilegne seg ny tenkemåte, væremåte og livsanskuelse gjennom opplæringen. Kategorial dannelse er en innholdsbasert dannelse samtidig som den er prosessuell ved at den forutsetter en opplæring som legger vekt på elevens erfaring og på dialog og forhandling i møtet mellom elever og lærer.

1.4 Dette innspillets dannelsesperspektiv

I Wolfgang Klafkis dannelsestenkning er det viktig at lærestoffet ordnes ut fra et eksemplarisk prinsipp og tilpasses elevenes virkelighet. Her skiller han mellom det fundamentale og det elementære.  Det elementære er den grunnvitenskapen som åpner opp for læring av et faginnhold. Dette er objektet i undervisningen. Det fundamentale tilhører subjektsiden av undervisningen, og defineres av elevens livserfaringer.

Dette anser jeg å være en nyanserende beskrivelse som kan anvendes i forståelsen av begrepet «kjerneelementer»: Vi må skille mellom a) fagets viktigste innhold (kjerne) og b) det vesentlige for elevenes dannelse gjennom deres læring og utvikling (kjerne). Dette for å kunne vite hva det er som skal forenes gjennom begrepet «danning» i overordnet del av læreplanverket. Skissen for faget Norsk demonstrerer dette eksemplarisk i en formulering under kategorien «Tekst i kontekst» etter 10. årstrinn: «Teksten knyttes til kulturhistorisk kontekst og elevens egen samtid og livssituasjon».

2. Gjennomgang av venstrekolonnen i skissen: Kjernen som elevens læring og utvikling.

Kjerneelementene er orientert mot elevens læring og utvikling. De første fire skoleårene skal fundamentet for videre læring legges. Kjerneelementene omfatter det sentrale i så måte. De peker i en viss grad mot elevens samiske og norske livsverdener og mot elevens aktive og selvstendige bruk av disse i sin læring.

Samtidig kan det være tvilsomt om elever etter 4. årstrinn er kapable til å «sammenligne strukturelle og kommunikative sider ved samisk og norsk språk og bruke denne kunnskapen til å bli trygge språkbrukere i ulike sammenhenger» (Kategorien «Språket som system og mulighet»). Det synes å være et overordnet perspektiv for hele det 13-årige løpet?

3. Gjennomgang av høyrekolonnen i skissen: Kjernen som fagets sentrale innhold.

I Klafkis dannelsestenkning er det sentralt å velge undervisningsinnhold ut fra det eksemplariske prinsipp. Det innebærer å presentere elevene for eksempler som kategoriserer noe typisk, lovmessig, prinsipielt eller verdimessig vesentlig. I en undervisning som er basert på det eksemplariske, vil læreren også bruke metoder som vektlegger aktivt og selvstendig arbeid fra elevens side: lek, rollespill, eksperiment, gruppearbeidsvarianter og lignende. Det er avgjørende at de ulike innholdsdelene (eksemplarisk fagstoff og metoder) får virke sammen over tilstrekkelig tid til å kunne fremme grunnleggende innsikter og ferdigheter (dybdelæring).

Skissen legger godt til rette for dette i høyrekolonnen, men presisjonsnivået varierer: «søke etter informasjon» er svært generelt. Rent logisk kan man også undre seg over om det lar seg gjøre å ha meninger uten ord for dem («sette ord på egne meninger»), ettersom språket er grensene for elevenes verden (Wittgenstein)? Samtidig beskriver kolonnen gjennomgående hovedpunkter fra norskopplæringens fagtradisjon. Til dette kan det reises to spørsmål:

1.       Er det kjerneelementer som beskrives dersom summen av kjerneelementenes innhold dekker så å si hele fagets tradisjon?
2.       Er overskriftene i venstrekolonnen som innholdet i høyrekolonnen er kategorisert i forhold til, eksklusivt dekkende for disse punktene, eller kan noen innholdspunkter også stå under andre overskrifter? I så fall kan dette svekke et eventuelt forsøk på å skape en komplementær systematikk, samt presisjonen i sammensetningen av kjerneelementer.

4. Beskrivelse og vurdering av skissens ivaretakelse av tverrfaglige tema fra overordnet del av læreplanverket.

De tre tverrfaglige temaene blir foreslått overført til faget Norsk for elever med samisk som førstespråk med identiske formuleringer som brukes for faget Norsk. Selv om det brukes overordnede formuleringer, fremstår dette som en neglisjering av at tre så sentrale temaer kan ha en særegen samisk kultur- og idédimensjon. At så kan være tilfelle, fremkommer tydelig av skissen til kjerneelementer for faget Samisk som førstespråk.

5. Beskrivelse og vurdering av skissens ivaretakelse av de fem fagovergripende grunnleggende ferdighetene.

De grunnleggende ferdighetene er i samsvar med fagets kjerneelementer.

Det er likevel ett aspekt som kan sies å mangle ved (alle fagenes) beskrivelser av digitale ferdigheter, nemlig miljø- og bærekraftaspektet. Bruk av IKT og skyløsninger kan fremstår som miljøvennlige, men ikke nødvendigvis, om man tar hensyn til for eksempel den hyppige utskiftingstakten og det store energibehovet i disse løsningene.[3]

Dette er i og for seg ingen ferdighet, men en etisk bevissthet om et ansvar som hviler på hver og én. Denne bevisstheten er foreskrevet i overordnet del av læreplanverket.

6. Vurdering av hvordan verdigrunnlaget fra overordnet del nedfeller seg i skissen

Skissens beskrivelse av relevante verdiperspektiver fra overordnet del kan fremstå som noe løsrevet fra arbeidet med å lage kjerneelementer med elevens læring og utvikling i sentrum (venstrekolonnen).  Av venstrekolonnen fremgår implisitt at en rekke verdier fra overordnet del nedfeller seg i de formulerte kjerneelementene, om enn i varierende grad. Det gjelder i alle fall for tre av de seks verdiaspektene fra læreplanverkets overordnede del, men i mindre grad for Menneskeverdet, Respekt for naturen og miljøbevissthet og Demokrati og medvirkning.

Selv om det bare er de fire første skoleårene som omfattes av skissen, er det grunn til å bemerke at de tre sistnevnte verdiaspektene også tangerer de tre tverrfaglige temaene fra overordnet del. Ettersom det er samiske elever som er i målgruppen, kan være riktig å forsøke å gi plass også til Respekt for naturen og miljøbevissthet i andrespråkopplæringen de fire første skoleårene. Dette verdiaspektet kunne være en fin innfallsvinkel til å belyse sentrale verdier for samisk kultur og tradisjon – selve urfolksgrunnlaget - også gjennom norskopplæringen.

Norskfagets tradisjon for bruke tekster til å bevisstgjøre kan tenkes styrket ved at man eksplisitt anviser bruk av tekster som kan aktivisere elevene emosjonelt i arbeid med verdispørsmål. På den måten kan elevenes innlevelse også bli en del av undervisningsmetodikkens kjerne. Det vil innebære noe mer enn «å bli engasjert, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og opplevelse» (kjerneelementet «Tekst i kontekst»). Dette gjelder også i natur- og miljøspørsmål: Hvordan skal vi snakke med barn og unge om den tapsopplevelsen som er stilt dem i utsikt av den pågående, massive utryddelsen av biotoper og plante- og dyrearter (A. J. Vetlesen[4]) uten å ta livsmotet fra dem (K. E. Løgstrup[5])?

7. Oppsummerende vurdering av skissen til kjerneelementer i faget Norsk for elever med samisk som førstespråk i lys av tilsvarende skisser for fagene Norsk og Samisk som førstespråk.

Samene er et urfolk og samisk er et urfolkspråk. Det som gjør samene til urfolk, er forenklet sagt den nomadiske reindriftstradisjonen gjennom historien. Selv om det i dag er de færreste samene som lever av reindrift, er urfolksdimensjonen uløselig knyttet til denne. Det betyr prinsipielt at også faget Norsk for elever med samisk som førstespråk må ivareta dette kulturaspektet. Dette fordi elevenes samiske erfaringsverden også må gjenfinnes i opplæringen i andrespråket norsk. [6]

Samtidig skal andrespråket norsk være en bro til det norske samfunnet. Gjennom norskopplæringens tospråklighetsperspektiv skal både norsk kultur åpne seg for samiske elever og samiske elever åpne seg for norsk kultur. Andrespråket norsk læres likevel på et samisk språk- og kulturfundament. Jeg har tidligere utarbeidet tre prinsipper for samordning av samiskelevenes læreplaner i samisk og norsk i et tospråklighetsperspektiv, og tillater meg å gjengi dem her:[7]

7.1 Tre prinsipper for samordning

Opplæringen i fagene Samisk som førstespråk og Norsk for elever med samisk som førstespråk kan samordnes etter følgende tre prinsipper, der 1 er førstespråket og 2 er andrespråket:

1 > 2-prinsippet:

Elevenes læring og utvikling i førstespråket videreutvikles i andrespråket:
Samisk: Eleven skal kunne bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner.
Norsk: Eleven skal kunne bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner.

1 = 2-prinsippet:

Elevenes læring og utvikling er basert på innholdssamsvar mellom opplæringen i første- og andrespråket:
Samisk: Eleven skal kunne presentere samiskfaglige emner og drøfte det framlagte stoffet.
Norsk: Eleven skal kunne presentere norskfaglige emner og drøfte det framlagte stoffet.

1 + 2-prinsippet:

Elevenes læring og utvikling i førstespråket utvides med innhold som andrespråkopplæringen tilfører alene:
Samisk: Eleven skal kunne skrive kreative tekster med bruk av ulike språklige virkemidler.
Norsk: Eleven skal kunne skrive kreative, informative og argumenterende tekster tilpasset formål og mottaker.


7.2 Hovedinntrykk av skissen av kjerneelementer

Det er i mediasjonsposisjonen mellom samisk og norsk språk og kultur at faget Norsk for elever med samisk som førstespråk har sin sentrale oppgave. Den oversendte skissen over kjerneelementer for faget er mangelfull sammenlignet med Norsk-skissen, i og med at førstnevnte bare beskriver kjerneelementer etter 4. trinn. Samtidig er det vanskelig å si hva Samisk-skissen beskriver, i og med at den ikke angir årstrinn. Det kan synes som om det er hele det 13-årige løpet som beskrives på et generelt, overordnet nivå.

Kjerneelementenes kategorier (venstre kolonne)

Hovedinntrykket av lærings- og utviklingskategoriene i venstrekolonnen er at de gjennomgående er orientert mot elevens læring og utvikling. Systematikken i skissen kan muligens styrkes ved at kjerneelementene i venstrekolonnen samles i færre eller mer avgrensede og komplementære kategorier.

Kjerneelementenes innhold (høyre kolonne)

Hovedinntrykket av innholdsbeskrivelsen i høyrekolonnen er at den ikke preges av en grunnleggende tospråklighetsbevissthet. Summen av innholdspunktene synes å bli norskfagets tradisjon pluss litt samisk her og der.

7.3 Forslag til innretning av skissen som kan styrke tospråklighetsperspektivet

De som skal fornye fagene Samisk som førstespråk og Norsk må samhandle systematisk om utviklingen av faget Norsk for elever med samisk som førstespråk dersom det siste skal kunne få et gjennomgående tospråklighetsperspektiv.

Den oversendte skissen bærer ikke preg av slik samhandling. Den er dominert av et norskfaglig læringsperspektiv, noe som er særlig synlig under behandlingen av de tverrfaglige temaene. Videre er det ikke samsvar mellom samisk- og norskfagene når det gjelder kategoriseringen av kjerneelementer, noe som vil gi utfordringer for utvikling av tospråklighetsperspektivet i Norsk for elever med samisk som førstespråk.

Kan det i så måte tenkes at det er didaktiske innretninger mot elevens læring og utvikling i samiskfaget som burde inn i venstrekolonnen? Når det gjelder høyrekolonnen er dette åpenbart, og i det videre arbeidet kan de følgende spørsmålene kanskje være til hjelp:

1.       Hvilke innholdselementer i førstespråkplanen Samisk kan videreutvikles i faget Norsk for elever med samisk som førstespråk for å styrke grunnlaget for funksjonell tospråklighet?
2.       Hvilke felles innholdselementer fra fagene Norsk og Samisk må inn i faget Norsk for elever med samisk som førstespråk for å styrke grunnlaget for funksjonell tospråklighet?
3.       Hvilke innholdselementer i faget Norsk, og som ikke finnes i faget Samisk, må inn i faget Norsk for elever med samisk som førstespråk for å styrke grunnlaget for funksjonell tospråklighet?

For å kunne etablere et overordnet – og samtidig funksjonelt – tospråklighetsperspektiv i opplæringen i faget Norsk for elever med samisk som førstespråk, må man se fagene Norsk og Samisk i sammenheng. Denne relasjonen reflekterer sammenhengene, motsetningene og mulighetene som elever med samisk som førstespråk møter i sin daglige mediasjon mellom samisk og norsk kultur. Det er ut fra denne relasjonen at det å være tospråklig blir mer enn det å beherske to språk.

Vedlegg 1: Er læreplanene i Kunnskapsløftet – Samisk forankret i fornorskningstradisjonen eller i samisk kultur?

Grunnlaget for å stille spørsmålet finnes i læreplanene. De preges gjennomgående av det kunnskapssynet som det jødisk-kristne Vest-Europa overtok fra gresk antikk og videreutviklingen av denne gjennom romersk og frankisk kultur. Forestillingen om «det norske» medførte så en nasjonal transformasjon av den vesteuropeiske kulturkretsens kunnskapssyn, opplysningsideer og skoletilbud. Det lar seg tydelig lese av for eksempel norsklæreplanen. Denne nasjonale innretningen ligger samtidig til grunn for den fornorskningen som det stadig mer velutviklede skolesystemet effektuerte på 1900-tallet.
Det er forbausende få kompetansemål som er forskjellige fra norsklæreplanen og unike for samisk som første- og andrespråk på videregående nivå, med tanke på den historiske og kulturelle avstanden det er mellom norsk og samisk. Kompetansemålene om retorikk lener seg åpenbart på den europeiske utviklingen av antikkens overtalelses- og overbevisningskunst. Står samisk retorikk på egne ben i den samme tradisjonen, eller forutsetter opplæringen i retorikk i samiskfagene en fornorskning her?
Videre er den europeiske kulturkretsen dominert av skriftlige kilder, og skjønnlitteraturen ble en spydspiss for formidling av ideer og endringer i samfunnsutviklingen. Dette gjorde litteraturhistorie til en viktig gren for kulturell selvforståelse. Men kan dette sies å være relevant for samisk kultur, hvor den litterære skrifttradisjonen knapt er hundre år gammel og bare rommer en håndfull betydningsfulle tekster fra de første femti årene? Har også læreplanens kompetansemål om samisk litteraturhistorie fornorskningen som premiss?

 «Den samiske skolen er i bunn og grunn bygd opp etter en norsk ("vestlig") lest og mal, og en har vel egentlig aldri tatt på seg å prøve å utvikle samiske læringsformer og tradisjoner […] Vi har alle gått igjennom den samme skolen og blitt påvirket og assimilert i tenkning og forståelsesrammer. Det er her Indigenous methodology og f. eks. Kaupapa Maori-tenkning hos maoriene på New Zealand fremmer et alternativ, primært basert i det enkle faktum at man istedenfor å kopiere "vestlige" undervisningopplegg og læringsmodeller heller tar utgangspunkt i (ur)folkenes egne tradisjoner og videreutvikler dem. Derfor inngår f.eks. samisk litteraturhistorie, i min forståelse og formidling, som en nødvendig og naturlig del av samisk kultur- og åndshistorie, der en kan finne utrolig mange av de verdiene som gjennom tidene har gjort samer til samer, men som nå dessverre holder på å gå i glemmeboka. Det er åpenbart et behov for å skrive den samiske kultur- og åndshistorien i en form som gjenspeiler den egne samiske formidlingstradisjonen, og ikke bare som en kopi av majoritetskulturens.» (Førsteamanuensis i samisk ved Universitetet i Tromsø Harald Gaski i meil til Fylkesutdanningssjefen 25. oktober 2016.)

Fra Fylkestingsmelding 1-2017, «Samisk i den videregående opplæringen i Troms.»
Fylkesrådens høringsdokument.


Vedlegg 2: Utdanningsdirektoratets første skisse til kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. 


Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer i de ulike fagene. 

Fagets kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen.  
Kjerneelementene skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget. 

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.  

Alle fag har metoder, tenkemåter, begreper, kunnskapsområder og uttrykksformer som er sentrale, men fordi fagene er ulike, er det viktig at de kommer til uttrykk på fagenes premisser og med forskjellig vekting av de ulike elementene der fagenes egenart krever det. 

                                                                          Meld. St. 28 (2015–2016) 

Kjerneelementer i faget etter 4. trinn 

Sentralt innhold i kjerneelementene 

(innhold inkludert begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget) 
Tekst i kontekst 
Elevene skal oppdage sammenhengen mellom språklyd og bokstav, og lære å lese med sammenheng og forståelse. Elevene skal videre lese og bli lest for skjønnlitteratur og sakprosa  og i oversettelse fra samisk og andre språk for å bli engasjert, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og opplevelser. Elevene skal få kunne bruke seg selv og sin egen stemme og kropp aktivt i leseopplæringen og i møte med tekster i klasserommet. 
  • lytte til tekster 
  • bli lest for og lese for å forstå seg selv og andre  
  • møte tekster gjennom lek, bevegelse og estetiske læringsprosesser 
Kritisk tilnærming til tekst 
Elevene skal kunne reflektere kritisk med utgangspunkt i skjønnlitteratur, sakprosa og aktuelle medier i samtiden. Elevene skal kunne søke etter informasjon, orientere seg i store tekstmengder og vurdere teksters relevans og troverdighet. Elevene skal nytte sin naturlig iboende nysgjerrighet til å undre seg over og stille spørsmål ved teksters innhold. Elevene skal lytte til andres og ytre egne meninger med utgangspunkt i skjønnlitteratur, sakprosa og aktuelle medier. 
  • stille spørsmål til og undre seg over tekster, både skjønnlitteratur og sakprosa 
  • søke etter informasjon 
  • sette ord på egne meninger 
 Muntlig kommunikasjon  
Elevene skal kunne samtale og uttrykke seg hensiktsmessig i samspill med andre. De skal få bruke seg selv og hele kroppen til å utforske og oppdage det muntlige språkets kommunikative muligheter gjennom lek og estetiske læringsprosesser. 
  • utforske forskjeller mellom samiske og norske lyder
  • utvide ordforråd og begrepsforståelse 
  • lytte og delta i enkle samtale 
  • leke med språket gjennom rim, regler og ordtakspråkhandlinger
     
Skriftlig tekstskaping 
Elevene skal i den den grunnleggende skriveopplæringen få ha en nysgjerrig, utprøvende og utforskende tilnærming til det norske skriftspråket.  Videre skal de oppdage skriftens muligheter, og bruke tegninger, bilder og andre uttrykksformer sammen med skrift til å skape tekster. 

  • skrive enkle beskrivende og fortellende tekster 
  • skriverammer og modelltekster 
  • dele tanker og ideer i skriveprosessen  
  • bearbeide tekst ut fra tilbakemeldinger 

Språket som system og mulighet  
Elevene skal bli funksjonelt tospråklige gjennom opplæringen i samisk og norsk. De skal uttrykke seg på en hensiktsmessig måte muntlig og skriftlig. De skal kunne sammenligne strukturelle og kommunikative sider ved samisk og norsk språk og bruke denne kunnskapen til å bli trygge språkbrukere i ulike sammenhenger. Elevene skal leke, utforske og eksperimentere med språket både muntlig og skriftlig. De skal oppdage forskjeller mellom samiske og norske lyder og tegn. 
  • bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
  • bevissthet om språklyder 
  • forholdet mellom språklyd og bokstav og sammenligne med det samiske språket
  • sansende tilnærming til språk, for eksempel gjennom sang, rollelek, dans, rim og regler

Språksituasjonen i Norge   
Elevene skal utvikle kunnskaper om sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og med bakgrunn i dette få en forståelse for sin egen og andre menneskers språklige situasjon i Norge. 

  • språksituasjonen i Norge i dag
  • språk og identitet 
  • få en positiv forståelse av tospråklighet med utgangspunkt i sin egen språksituasjon


Kort utdypende tekst om tverrfaglige tema i faget:  
Hvilket innhold/perspektiver fra de tverrfaglige temaene mener kjerneelementgruppa er sentrale i faget? De tre tverrfaglige temaene er

Demokrati og medborgerskap 
Gjennom Norsk for elever med samisk som 1. språk utvikler elevene muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter for deltakelse i samfunnsdebatten. De utvikler også kompetanse i kritisk vurdering av tekst, som er viktig å for å holde seg informert og gjøre seg opp egne meninger. Lesing av litteratur gir elevene erfaring med å leve seg inn i og forstå andre menneskers livssituasjon og perspektiver. 
Folkehelse og livsmestring 
Gjennom arbeid med Norsk for elever med samisk som 1. språk utvikler elevene evnen til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, erfaringer og meninger, noe som igjen er viktig for psykisk helse og livsmestring. Gjennom arbeid med skjønnlitteratur utvikler elevene evne til empatisk lesing slik at de lettere kan sette seg inn i andres livssituasjon og kjenne seg igjen i andre menneskers tanker og handlinger slik at de kan gi og oppleve anerkjennelse. Arbeid med språk og språkbruk gir elevene perspektiver knyttet til språklig identitet og det å kunne forstå andre menneskers språklige situasjon og behov. 
Bærekraftig utvikling 
Gjennom arbeid med fagets tekstmangfold vil elevene utvikle evnen til kritisk lesning og kildekritikk. Videre vil deler av tekstmangfoldet, både skjønnlitteraturen og sakprosaen, bidra til økt etisk bevissthet på felter som angår bærekraftig utvikling. I norskfaget lærer elevene å kommunisere med andre, noe som ligger til grunn for det sosiale samspillet mellom mennesker på tvers av land og kulturer. Norskfagets komparative perspektiver på språk og kultur vil også kunne gi viktig innsikt i denne sammenhengen. 
Kort utdypende tekst om grunnleggende ferdigheter i faget:  
Hvilke sider av de fem grunnleggende ferdighetene er relevante for faget når det gjelder:  
å kunne lese i faget  
-grunnleggende avkoding og forståelse 
-skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere.  
-finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir 
-kunne forholde seg kritisk og selvstendig til leste tekster.  
-benytte lesestrategier for å få mest mulig ut av lesingen. 
-forstå, tolke, reflektere og vurdere tekster i ulike sjangere 

å kunne skrive i faget 
 -grunnleggende skriveopplæring 
-uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.  
-skrive teksttyper som er relevante for faget.  
-planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset formål og mottaker.  
-uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. 

å kunne regne i faget 

-lese, tolke og forstå sammensatte tekster som inneholder tall, størrelser, geometriske figurer, grafiske framstillinger, tabeller og/eller statistikk. 

muntlig ferdigheter i faget 

-lytte, samtale og tale, og tilpasse språket til formål og mottaker.  
-mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art.  
-systematisk arbeid med ulike muntlige sjangere og strategier  
-forstå og å bruke det muntlige språket nyansert og presist 

digitale ferdigheter i faget 
-bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. 
-vurdere og bruke kilder på en bevisst måte.  
-finne, bruke og vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster 
-skape tekster digitalt 
-kunne regler for opphavsrett og personvern 

Kort utdypende tekst om verdigrunnlaget knyttet til faget: 
 Hvilket innhold/perspektiver fra verdigrunnlaget mener kjerneelementgruppa er spesielt relevante for faget?  

Den samiske skolen skal legge til rette for at eleven får en opplæring med basis i samiske verdier og samisk språk, og kulturliv. Gjennom norskfaget skal elevene utvikle kunnskap om norsk språk og kultur og bidra til at eleven skal bli likeverdige deltagere i skole, samfunnsliv og arbeidsliv. Opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan bruke språk for å tenke og skape mening. I Norge er norsk og de samiske språkene  sør-, lule- og nordsamisk likeverdige. Opplæringen skal sammen med faget samisk være med på å utvikle elevens funksjonelle tospråklighet. Skolen skal også  
 Aktiv samfunnsdeltakelse forutsetter mestring av språk og tekst og et demokratisk samfunn hviler på at hele befolkningen har like rettigheter og muligheter til å delta i beslutningsprosesser. Et demokratisk samfunn verner om urfolk og minoriteter. Skolen skal være et sted der barn og unge opplever demokrati i praksis.  

  
Begrunnelser for prioriteringer kjerneelementgruppa har gjort i faget: 
 Kjerneelementer: Dette er et første utkast for planen norsk for elever med samisk som 1. språk. Utkastet bygger på det utkastet som er gjort med Norskplanen. Dette er fordi de to planene skal være likeverdige. 
 Progresjon: I dette utkastet har vi ikke kommet lenger enn til å prøve å synliggjøre hvordan kjerneelementene kan se ut for 4. trinnet og prøve å konkretisere innhold og metode. 
 Tverrfaglige tema: Disse er i dette utkastet formulert på samme måte som i Norsk-planen. 
 Grunnleggende ferdigheter: Er i dette utkastet formulert på samme måte som i Norskplanen. 


Spørsmål til sektor:

Vi ønsker tilbakemelding på alt, men spesielt dette:

Hvordan synes du at kjerneelementene slik de er formulert i utkastet, fungerer for læreplanen Norsk for elever med samisk? Kommer det sammenlignende perspektivet godt nok frem? Er kjerneelementene for omfangsrike?

Hvordan fungerer forslaget kjerneelementene på 4. årstrinn? Er de tilpasset aldersgruppa?

Det må gjøres en prioritering på VGS spesielt. Planen i dag er svært overfylt med tanke på timetall. Hva vil dere foreslå skal ut i forhold til eksisterende plan for å gi mer rom for dybde? Her kan dere også se på forslaget for 10. trinnet og VG3 i norskplanen."












[1] Se også Odd Gaare: «Hva er opplæringens verdigrunnlag?» Kirke og kultur 2/2017. https://www.idunn.no/kok/2017/02/hva_er_opplaeringens_verdigrunnlag
[2] Wolfgang Klafki: Dannelsesteori og didaktik – nye studier. Klim forlag, Aarhus 2016, s. 15.
[3] Pötzsch, Holger: «Materialist Perspectives of Digital Technologies. Informing Debates on Digital Literacy and Competence». Nordicom Review 37, 2016, s. 119-132.
[4] Vi lever i en tid som har vennet seg til tanken om at enhver ny generasjon vil få det bedre enn de forutgående. Hvor den nålevende generasjonen mennesker gis forrang, hvor nåtid er viktigere enn framtid, og hvor teknologioptimismen trumfer advarslene om at klodens ressurser er under press. På en rekke områder vil dagens unge ventelig oppleve en forverring i løpet av sin levetid. Ikke bare knyttet til klimakrisen. Dette representerer et brudd med de forventningene som vi og våre forfedre har bygd samfunnet på. Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, har gjennom en årrekke viet unge menneskers livssituasjon og framtidsutsikter oppmerksomhet i sitt forfatterskap. Særlig står miljøproblemene og menneskets forhold til naturen sentralt.
[5] Knud Eilert Løgstrup skriver følgende i “Moral i børnebøger” om det å ta motet fra barna: “Det gør ikke den dybeste pessimist, ikke den mest overbeviste nihilist. Det skal man være en nidding for at gøre.” Og fortsetter – å formidle til et barn at livet ikke er verd å leve – det skal man være sinnssyk for å gjøre.
[6] Se også Odd Gaare: «Læreplanene i samisk og kvensk – frivillige fortsettelser av fornorskningen?». Utdanningsnytt 6/2017. http://gaare.blogspot.no/2017/06/lreplanene-i-samisk-og-kvensk.html
[7] Se Fylkestingsmelding 1-2017, «Samiskopplæringen i Troms». Fylkesrådet i Troms mars 2017.