Kronikk publisert i Nordlys 12. juli 2008.
En vesentlig forskjell mellom det finske og det norske skolesystemet er at den finske staten legger føringene gjennom nasjonale målsetninger, mens kommunenivået oppfyller disse gjennom et aktivt skoleeierskap.
Forskjell – hvilken forskjell? Her er vi kanskje ved kjernen i den norske skolens problem: Hvem håndhever i praksis ansvaret for at opplæringen til en elev i norsk skole skjer i henhold til det nasjonale læreplanverkets overordnede intensjoner og kompetansemål?
Lærernes kunnskap og moral er avgjørende
Forskning på norsk skole har avdekket flere problematiske forhold som er relevante å betrakte i forhold til finsk skole. Ett av disse er grunnskolelærernes kunnskapsproblem, som gjerne er ledsaget av krav om å forlenge allmennlærerutdanningen til fem år eller krav om å fylle opp ungdomsskolen med universitetsutdannede adjunkter og lektorer.
Der er dog en illusjon å tro at disse adjunktene og lektorene – uansett hvor fagtunge de enn måtte være - i løpet av tre pubertetsurolige ungdomsskoleår skal kunne få på plass det som elevene ikke har lært i løpet av sju grunnleggende årene i barneskolen. Det er arbeidet til lærerne i barneskolen som må fundamentere kunnskapsskolen, og det er følgelig mot disse nøkkelposisjonene kunnskapsinnsatsen må rettes.
Et annet forhold jeg gjerne skulle ha gått nærmere inn på, er yrkesetiske problemer som er å finne som bristende moral hos altfor mange lærere og lektorer på alle nivåer fra barnehage til universitet, men som rektor må jeg her holde tann for tunge. Likevel: Man kan vanskelig bygge en kunnskapsskole på en lærerstand som mangler viktige verktøy, og som heller ikke har arbeidsvilkår til å håndtere hverdagens oppgaver med det faglige trykk og den pedagogiske trygghet som samtidig forventes.
Man må vel ha kunnskap om skolen for å bygge kunnskapsskolen?
Det jeg kan tillate meg å si noe (generelt) om som rektor, er skoleeiers ansvar. I både Finland og Norge har den lokale skoleeier ansvar for at arbeidet i skolene følges opp innenfor en forutsigbar systematikk, og da ikke bare først og fremst gjennom økonomiske rapporteringer, men gjennom jevnlige rapporter om faglige resultater fra den lokale skolen.
I Norge er det i alt for mange tilfeller overlatt til den enkelte lærer først å tolke det nasjonale oppdraget inn i sin egen arbeidssituasjon, og til slutt å evaluere det for seg selv. Dermed kan også det moralske problemet som jeg ikke kan snakke om her, bli prekært i forhold til altfor mange norske elever.
Det er min påstand at norske skoleeiere jevnt over også mangler systemer og kompetanse til å bearbeide og analysere innsats- og resultattall fra egne skoler. Dermed mangler skoleeierne redskaper og innsikt til å fatte beslutninger om inngripen i egne skoler. Dette er høyst betenkelig; må man ikke ha inngående kunnskap om den skolen man eier for å kunne bygge sin del av den nasjonale kunnskapsskolen?
Skoleeiers ansvar
Skal norsk skole svare til internasjonale forventninger, må det utføres et systematisk og målrettet arbeid på kommunenivå som er basert på kunnskap og en felles forpliktende verdiplattform. Det nytter ikke å overlate til hver enkelt skole, rektor eller lærer å ta ansvar for å definere oppgave, tiltak og resultat; å fundere et nasjonalt skolesystem på organisatoriske og personlige tilfeldigheter fremstår ikke umiddelbart som noen genistrek.
På kommunenivå må det i det minste utføres et systematisk læreplanarbeid av en lokal læreplannemnd, der politikere, kompetansemiljøer, foreldre, rektorer og elevene og lærerne og deres organisasjoner deltar. Disse læreplanene skal være juridisk forpliktende dokumenter som kommunale vedtekter er det. Et slikt arbeid må selvsagt samsvare med nasjonale kompetansemål og forventninger om faglige resultater som skoleeier uttrykker.
Med grunnlag i dette lokale styringsinstrumentet kan så arbeidet i de enkelte skolene kartlegges og vurderes – og justeres. Dette krever grunnleggende grep med lav økonomisk innsatsramme, høy gevinst og ingen risiko, i alle fall sammenliknet med dagens situasjon i skolen, der hver enkelt elev deltar med livet som innsats i et sosioøkonomisk forutbestemt lykkespill. Dette fremgår av St. meld. 16 (2006-2007), med klar forventning om endring i den kommunale praksisen.
Uten identitet blir en fremmed for seg selv
Vi trenger ikke se til Finland. Den norske skolen har minst de samme mulighetene og ressursene som den finske. Vi har selv alle de fagvitenskapelige, juridiske og etiske forutsetningene som trenges for å skape den skolen vi mener våre barn og vårt samfunn fortjener. Det den norske skolen mangler i forhold til den finske, er høye, nødvendige og gjensidige forventninger om læreres og elevers arbeidsmoral og selvdisiplin.
Dette er forventninger som ikke bare må stilles til, men også i fullt monn fra en læringsbevisst skoleeier, en stolt lærerstand og et produksjonsbevisst lokalsamfunn som i fellesskap utvikler den lokale skolens kunnskapssyn og verdiplattform.
Først da kan vi vel forvente at norsk skole igjen står frem med en trygg identitet og solid integritet i forhold til sin samfunnsbyggende oppgave – å virkeliggjøre en med historien levende og menneskeforedlende kunnskapsformidling.
lørdag 26. juli 2008
Det vi vil, det får vi til!
Kronikk publisert i Nordlys 20. juni 2008.
Det vi vil, det får vi til!
Læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) og Stortingsmelding 16 (2006-2007) er sentrale dokumenter i en nasjonal snuoperasjon for å snu negative trender i norsk skole som er påvist gjennom nasjonale og internasjonale undersøkelser. Hva har så Skjelnan skole i Kroken, Tromsø, fått til i så måte?
Skjelnan skole har halve Kroken og bygdene nordenfor som skolekrets. Elevene er hos oss fra 1. til 7. trinn, og Skjelnan skole har en visjon om å være et forskende fellesskap med uteromslæring på sin pedagogiske plattform. Personalet har gjennom tiår vist stor vilje og evne til utvikling, og den utviklingsorienterte historien viser at bevegelsen er viktig for oss.
Læringsmåter og læringsutbytte
I læringsarbeidet realiserer vi forventningene i Stortingsmelding 16 (2006-2007) om tidlig, ensartet og systematisk innsats i arbeidet med barns språkutvikling. Dette gjør vi gjennom tidlig innsats-arbeidet ”Dråpen”, der vi bruker mest ressurser på de minste elevene, og samarbeider med de barnehagene i Kroken-Lunheim som våre kommende elever går på.
Gjennom ”Dråpen” systematiserer vi også leseopplæringen bedre og gjennomfører nødvendig kompetanseheving blant lærerne, blant annet ved å samarbeide med og lære av andre skoler i Tromsø, og da Kaldfjord skole og Krokelvdalen skole spesielt. For å sikre at vi skal lykkes i dette, øker vi samtidig bevisstheten om klasseledelse og betydningen av sosiale relasjoner i lærings- og arbeidsmiljøet.
Ettersom våre elever har et mangfold av forutsetninger for å nå læreplanverkets kompetansemål, må vi også tilby et mangfold av veier til målene. En slik vei er ”Læringsløypa”, som er et tilbud for elever som lærer særlig godt gjennom praksisnære metoder. I ”Læringsløypa” bruker vi vår kompetanse på uteromslæring og håndbåren kunnskap, men også datateknologi og robotteknikk.
Alle våre elever får dessuten et organisert leksehjelptilbud med alternativer til de læringsmåtene som elevene har møtt tidligere på dagen. Dette gjør vi for at leksehjelpen ikke bare skal bli mer av det samme, men også en utvidelse av elevenes læringsrom.
Et godt arbeidsmiljø er et godt læringsmiljø
For å være sikre på at vi har riktig organisering og handlemåter, har Skjelnan skole siden august 2007 foretatt en administrativ reorganisering med bistand fra Universitetet i Tromsø. Parallelt har hele personalet ved Skjelnan skole arbeidet systematisk med vurderingen av egen organisering og praksis.
På skolens HMS-plattform arbeider vi særlig med å redusere sykefraværet og konsekvenser av dette. Vi kunne glede oss over at Skjelnan skole reduserte sykefraværet mest av alle i Troms fylke i 3. kvartal 2007, fra 10 til 6 prosent. Denne tendensen har holdt seg, og sykefraværet er fremdeles på 6-tallet hos oss.
Skolen har fått NAVs tilretteleggingsgaranti som aksept for vårt HMS-arbeid og oppfølging av IA-avtalen. Av samme grunn er skolen valgt til signalprosjekt for Tromsø kommune i det nasjonale Kvalitetskommuneprogrammet. I vår helhetstenkning skal arbeidet med å forbedre organisasjonens sunnhet også øke læringsutbyttet til elevene; et sunt arbeidsmiljø for lærerne er et godt læringsmiljø for elevene.
Helhetsskolen Skjelnan tenker miljø og mestring!
Skjelnan skole er ikke en heldagsskole, men en helhetsskole. For de minste elevene betyr dette at skolen og SFO er et enhetlig tilbud. Læring og lek, fysisk aktivitet og sunne skolemåltid står sentralt i dette tilbudet.
Alle våre elever skal kunne gjøre reelle og realistiske utdanningsvalg etter ungdomsskolen. Skolegangen ved Skjelnan skole og Kroken ungdomsskole skal gi våre elever nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger til å fullføre en videregående opplæring og realisere sine drømmer om fremtiden. I vårt daglige arbeid står det derfor om intet mindre enn barnas fremtidige liv og helse, fremgår det også av Stortingsmelding 16.
Skjelnan skole er selvsagt også så mye mer enn det er rom for meg å skrive om her. Mine forventninger fremover er at lærere, foresatte og elever samordner innsatsen under et kjent, felles verdisyn som er tuftet på gjensidig tillit og respekt for skolearenaens egenart:
Vi skal øke den faglige trivselen ved å forbedre lese-, skrive- og regneferdighetene gjennom tidlig, sterk og systematisk innsats hjemme og på skolen.
Vi skal styrke lærings- og arbeidsmiljøet for elever og lærere gjennom et miljø- og mestringsprosjekt under ledelse av Atferdssenteret ved Universitetet i Oslo, gjennom ”Dråpen” og den forestående realfagssatsningen på mellomtrinnet.
Vi skal bruke uterommet som motiverende og konkretiserende læringsarena året rundt.
Som rektor og leder av det forskende fellesskapet Skjelnan skole er jeg svært stolt over det som kollegiet har fått til sammen med elevene og deres foresatte i det skoleåret som er gått. Dette er arbeid som vil sette spor etter seg i årtier fremover, i Kroken, i Tromsø, i Norge.
Om jeg nå vender tilbake til det innledende spørsmålet - hva har vi fått til? – så har jeg gitt det lange svaret ovenfor. Det korte svaret er ganske enkelt – det vi vil, det får vi til.
Det vi vil, det får vi til!
Læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) og Stortingsmelding 16 (2006-2007) er sentrale dokumenter i en nasjonal snuoperasjon for å snu negative trender i norsk skole som er påvist gjennom nasjonale og internasjonale undersøkelser. Hva har så Skjelnan skole i Kroken, Tromsø, fått til i så måte?
Skjelnan skole har halve Kroken og bygdene nordenfor som skolekrets. Elevene er hos oss fra 1. til 7. trinn, og Skjelnan skole har en visjon om å være et forskende fellesskap med uteromslæring på sin pedagogiske plattform. Personalet har gjennom tiår vist stor vilje og evne til utvikling, og den utviklingsorienterte historien viser at bevegelsen er viktig for oss.
Læringsmåter og læringsutbytte
I læringsarbeidet realiserer vi forventningene i Stortingsmelding 16 (2006-2007) om tidlig, ensartet og systematisk innsats i arbeidet med barns språkutvikling. Dette gjør vi gjennom tidlig innsats-arbeidet ”Dråpen”, der vi bruker mest ressurser på de minste elevene, og samarbeider med de barnehagene i Kroken-Lunheim som våre kommende elever går på.
Gjennom ”Dråpen” systematiserer vi også leseopplæringen bedre og gjennomfører nødvendig kompetanseheving blant lærerne, blant annet ved å samarbeide med og lære av andre skoler i Tromsø, og da Kaldfjord skole og Krokelvdalen skole spesielt. For å sikre at vi skal lykkes i dette, øker vi samtidig bevisstheten om klasseledelse og betydningen av sosiale relasjoner i lærings- og arbeidsmiljøet.
Ettersom våre elever har et mangfold av forutsetninger for å nå læreplanverkets kompetansemål, må vi også tilby et mangfold av veier til målene. En slik vei er ”Læringsløypa”, som er et tilbud for elever som lærer særlig godt gjennom praksisnære metoder. I ”Læringsløypa” bruker vi vår kompetanse på uteromslæring og håndbåren kunnskap, men også datateknologi og robotteknikk.
Alle våre elever får dessuten et organisert leksehjelptilbud med alternativer til de læringsmåtene som elevene har møtt tidligere på dagen. Dette gjør vi for at leksehjelpen ikke bare skal bli mer av det samme, men også en utvidelse av elevenes læringsrom.
Et godt arbeidsmiljø er et godt læringsmiljø
For å være sikre på at vi har riktig organisering og handlemåter, har Skjelnan skole siden august 2007 foretatt en administrativ reorganisering med bistand fra Universitetet i Tromsø. Parallelt har hele personalet ved Skjelnan skole arbeidet systematisk med vurderingen av egen organisering og praksis.
På skolens HMS-plattform arbeider vi særlig med å redusere sykefraværet og konsekvenser av dette. Vi kunne glede oss over at Skjelnan skole reduserte sykefraværet mest av alle i Troms fylke i 3. kvartal 2007, fra 10 til 6 prosent. Denne tendensen har holdt seg, og sykefraværet er fremdeles på 6-tallet hos oss.
Skolen har fått NAVs tilretteleggingsgaranti som aksept for vårt HMS-arbeid og oppfølging av IA-avtalen. Av samme grunn er skolen valgt til signalprosjekt for Tromsø kommune i det nasjonale Kvalitetskommuneprogrammet. I vår helhetstenkning skal arbeidet med å forbedre organisasjonens sunnhet også øke læringsutbyttet til elevene; et sunt arbeidsmiljø for lærerne er et godt læringsmiljø for elevene.
Helhetsskolen Skjelnan tenker miljø og mestring!
Skjelnan skole er ikke en heldagsskole, men en helhetsskole. For de minste elevene betyr dette at skolen og SFO er et enhetlig tilbud. Læring og lek, fysisk aktivitet og sunne skolemåltid står sentralt i dette tilbudet.
Alle våre elever skal kunne gjøre reelle og realistiske utdanningsvalg etter ungdomsskolen. Skolegangen ved Skjelnan skole og Kroken ungdomsskole skal gi våre elever nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger til å fullføre en videregående opplæring og realisere sine drømmer om fremtiden. I vårt daglige arbeid står det derfor om intet mindre enn barnas fremtidige liv og helse, fremgår det også av Stortingsmelding 16.
Skjelnan skole er selvsagt også så mye mer enn det er rom for meg å skrive om her. Mine forventninger fremover er at lærere, foresatte og elever samordner innsatsen under et kjent, felles verdisyn som er tuftet på gjensidig tillit og respekt for skolearenaens egenart:
Vi skal øke den faglige trivselen ved å forbedre lese-, skrive- og regneferdighetene gjennom tidlig, sterk og systematisk innsats hjemme og på skolen.
Vi skal styrke lærings- og arbeidsmiljøet for elever og lærere gjennom et miljø- og mestringsprosjekt under ledelse av Atferdssenteret ved Universitetet i Oslo, gjennom ”Dråpen” og den forestående realfagssatsningen på mellomtrinnet.
Vi skal bruke uterommet som motiverende og konkretiserende læringsarena året rundt.
Som rektor og leder av det forskende fellesskapet Skjelnan skole er jeg svært stolt over det som kollegiet har fått til sammen med elevene og deres foresatte i det skoleåret som er gått. Dette er arbeid som vil sette spor etter seg i årtier fremover, i Kroken, i Tromsø, i Norge.
Om jeg nå vender tilbake til det innledende spørsmålet - hva har vi fått til? – så har jeg gitt det lange svaret ovenfor. Det korte svaret er ganske enkelt – det vi vil, det får vi til.
Abonner på:
Innlegg (Atom)