Samisk språk og kultur i fremtidens skole

Kronikk i Nordlys 21. november 2016.

Ambisjonene for samiskopplæringen er høye i Norge. Disse uttrykkes gjennom tilslutninger til internasjonale konvensjoner og gjennom det nasjonale lovverket med forskrifter/læreplaner og veiledninger til disse. De høye ambisjonene i konvensjoner og lovgrunnlag til tross: I praksis er det ikke tilstrekkelig «plass» til samiskopplæring innenfor læreplaner og årstimerammer – å lære samisk er både å forsake noe annet og å bruke mer tid på opplæring.

Plassmangelen for samiskopplæringen i Kunnskapsløftet gjør at mange elever avbryter samiskopplæringen av så vel faglige som sosiale grunner. I Troms kan hele 75 % av brukerne av samisk som andrespråk avbryte opplæringen før de begynner i videregående opplæring. Bare ni av de 40 fra 1998-kullet som begynte i 1. klasse med samisk andrespråk i Troms, fullførte 10. trinn med samiskopplæring ifølge GSI-tall.

Norsk- og samisklæreplanenes premiss om at opplæringen skal gi andrespråkelever grunnlag for en funksjonell tospråklighet, avviker fra konklusjoner i internasjonal forskning. Colin Bakers forskning på tospråklighet i Canada viser at barn og unge må «bades» jevnlig i det de språket de skal lære fra barnehagen av – det holder ikke å delta i undervisning 2-3 timer i uken. Dette er særlig utfordrende utenfor samisk distrikt, all den tid de som lærer samisk som andrespråk, har svært få (om noen) arenaer for samisk hverdagsspråk.

Er de samiske læreplanene samiske?

Grunnlaget for å stille spørsmålet finnes i læreplanene som nasjonale forskrifter for opplæringen. De preges gjennomgående av det kunnskapssynet som det jødisk-kristne Vest-Europa overtok fra gresk antikk, og videreutviklingen av denne gjennom romersk og frankisk kultur. Forestillingen om «det norske» medførte en nasjonal transformasjon av den vesteuropeiske kulturkretsens kunnskapssyn, opplysningsideer og skoletilbud. Det lar seg tydelig lese av norsklæreplanen. Den nasjonale innretningen av opplæringen ligger samtidig til grunn for den fornorskningen av samene som det stadig mer velutviklede skolesystemet effektuerte på 1900-tallet.

Videre er den europeiske kulturkretsen dominert av skriftlige kilder, og skjønnlitteraturen ble en spydspiss for formidling av ideer og endringer i samfunnsutviklingen. Dette gjorde litteraturhistorie til en viktig gren for Norges kulturelle selvforståelse. Men kan denne sies å være relevant for samisk kultur, hvor den litterære skrifttradisjonen knapt er hundre år gammel og bare rommer en håndfull betydningsfulle tekster fra de første femti årene? Har samisklæreplanenes kompetansemål om samisk litteraturhistorie fornorskning som premiss?

Med tanke på den historiske og kulturelle avstanden det er mellom norsk og samisk, er det forbausende få kompetansemål som er forskjellige fra norsklæreplanen og unike for læreplanene i samisk på videregående nivå. Kompetansemålene om retorikk lener seg åpenbart på den europeiske utviklingen av antikkens overtalelseskunst. Står samisk retorikk på egne ben i den samme tradisjonen, eller forutsetter også opplæringen i retorikk i samiskfagene en fornorskning?

Samisk språk og kultur i fremtidens skole

Den 11. oktober behandlet Stortinget Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – fordypning – forståelse. Gjennom denne skal Kunnskapsløftet revitaliseres. Meldingen hviler tungt på Ludvigsen-utvalgets motsetning mellom dybde og overflate i Fremtidens skole — Fornyelse av fag og kompetanser (NOU 2015: 8): Læreplanene må bli smalere for å gi undervisning og læring større dybde.

Det er ikke avklart hvilke generelle, faglige prinsipper som forutsettes av denne motsetningen, men det er grunn til å anta at det som ikke defineres som fagenes essens, skal ut. Det kan følgelig være grunn til å være våken for at den bebudede gjennomgangen av læreplanene kan medføre en bortvisning av kompetansemål som er orientert mot samisk språk, historie, kultur og tradisjon fra læreplaner som ikke har samiske emner i sin essens.

Om vilkårene for opplæring i og om samisk språk og kultur skal forbedres, må Regjeringen formulere et tydelig samiskpremiss for gjennomgangen av læreplanene. Det er nødvendig med en gjennomgående bevissthet om de trange kårene for samisk språk og kultur i norsk skole. Inntil dette er på plass, må imidlertid den videregående opplæringen utenfor samisk distrikt se langt etter sårt tiltrengte elever som kunne ha gitt samiskopplæringen i fylket et løft; de fleste faller fra før de fyller 16.